FORSKNING
Artikkel: Lærerstudenters erfaringer, kompetanser, holdninger og legitimeringsargumenter knyttet til sang
Barnehager og skoler er viktige arenaer for å utvikle barns sangglede og sangferdigheter. For at sangtradisjonen skal leve videre, er det avgjørende at lærere har ferdigheter i sang og kan lede sangaktiviteter. Dermed er det viktig å rette oppmerksomheten mot lærerutdanningene.
Denne studien tar for seg nettopp sangens plass i lærerutdanningen, fordi det i neste omgang påvirker hvordan sang brukes i skolen. Studien bygger på en landsomfattende spørreundersøkelse fra 2021 blant lærerstudenter ved 11 ulike utdanningsinstitusjoner. Den undersøker studentenes erfaringer, ferdigheter og holdninger til sang, og belyser temaet både fra et faglig og politisk perspektiv.
Resultatene viser at lærerstudenter generelt har et positivt syn på sang og ser verdien av den for menneskelig utvikling. Samtidig føler mange seg dårlig forberedt på å bruke sang i undervisningen. De oppgir at de har fått lite opplæring og har lav selvtillit knyttet til sangkompetanse. Studien anbefaler derfor at sang får en tydeligere plass i lærerutdanningen.
Forfattere: Anne Haugland Balsnes, Jens Knigge og Regine Strøm Vesterlid
Les artikkelen her, kapittel 5 (open access): https://doi.org/10.23865/cdf.240.ch5
Artikkel: What factors influence whether and how Norwegian kindergarten teachers sing with children? Results of a national survey
Denne studien undersøker hvilke faktorer som påvirker om – og på hvilke måter – norske barnehagelærere synger med barna. Datagrunnlaget er en nasjonalt representativ spørreundersøkelse gjennomført i 453 barnehager over hele landet. Resultatene viser at sang er svært utbredt i barnehagehverdagen: De fleste lærerne synger daglig eller flere ganger om dagen, oftest uten akkompagnement. Hvor ofte det synges henger særlig sammen med lærernes egen vurdering av sangferdigheter, deres tro på sangens nytte for barnas utvikling og hvor mye sang verdsettes blant kollegaene. Lærere som jobber med de yngste barna (0–3 år) synger mest, mens lærere med tilknytning til en ikke-norsk kultur rapporterer noe mindre sangaktivitet. Den obligatoriske musikkundervisningen på barnehagelærerutdanningen viser seg først og fremst å ha betydning for hvordan lærerne synger, ikke hva og hvor ofte. Funnene peker på at tiltak som styrker sangtrygghet og kompetanse, og som bygger en positiv sangkultur i personalgruppen, kan bidra til mer sang i barnehagene.
Les hele artikkelen (Open Access) her:
What factors influence whether and how Norwegian kindergarten teachers sing with children? Results of a national survey av Jens Knigge, Ingrid Danbolt, Liv Anna Hagen, Siri Haukenes & Thomas Nguyen.
Artikkel: «Jeg kan ikke bli musikklærer hvis jeg ikke kan synge foran klassen min.»
Korsang i lærerutdanningen og individuell sangtrygghet
Av Anne Haugland Balsnes og Dag Jansson
Skolen, og dermed lærere, spiller en nøkkelrolle i utvikling av barn og unges sangferdigheter. Dagens allmennlærerutdanning tar knapt opp sang i det hele tatt. Forskning viser at de viktigste årsakene til at lærerstudenter ikke ser for seg at de vil bruke sang som en del av sin yrkesutøvelse, er at de ikke har fått undervisning i sang, og derfor mangler sangferdigheter. Det ser også ut til å være en utbredt oppfatning blant både lærere og lærerstudenter at det å være musikalsk og drive med sang kun er for spesielt talentfulle. Stemmeskam er utbredt. Denne artikkelen presenterer resultater av en undersøkelse som tar for seg obligatorisk korsang som del av musikklærerutdannelse. Målet er å bryte den sirkulære sperren som mange studenter kommer til studiet med: Jeg synger ikke fordi jeg ikke kan eller tør. Og fordi jeg jeg ikke kan eller tør, så lærer jeg det heller ikke. Balsnes og Jansson bruker begrepet «sangtrygghet» som kjernen i dette. Det har et element av ferdighet i seg, men viktigere: å være fortrolig nok med egen stemme til at man tør å bruke den sammen med andre. Det obligatoriske koret på sett og viser «lurer» studenten inn i et fellesskap, hvor medsangere utgjør en støtte. Balsnes og Jansson kaller dette å være «innhyllet» i koret. Man både omsluttes og bæres av korfellesskapet. I denne prosessen «lekker» det sangeridentitet fra den ene til den andre. Jeg er ingen sanger, derfor synger jeg ikke, vris gradvis over til: Jeg synger med andre, så kanskje er jeg litt sanger likevel. Det meningsfylte opptrer til dels via motivasjon for å lære og dels som gleden over mestring. Korsang er på mange måter «lavthengende frukt». En god setting og en god prosess gjør at det er en lavrisikosone – mulighetene for økt sangtrygghet er store. I koret kan studentene «leke» seg til sangtrygghet, og man kan stole på at selve praksisfellesskapet og prosessen i stor grad sikrer effektene. Samtidig forutsetter dette en inkluderende pedagogikk og en seriøs tilnærming til metodikk og musisering.
Les mer i kapittel 7 her: https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/162
Barnehager og skoler er viktige arenaer for å utvikle barns sangglede og sangferdigheter. For at sangtradisjonen skal leve videre, er det avgjørende at lærere har ferdigheter i sang og kan lede sangaktiviteter. Dermed er det viktig å rette oppmerksomheten mot lærerutdanningene.
Denne studien tar for seg nettopp sangens plass i lærerutdanningen, fordi det i neste omgang påvirker hvordan sang brukes i skolen. Studien bygger på en landsomfattende spørreundersøkelse fra 2021 blant lærerstudenter ved 11 ulike utdanningsinstitusjoner. Den undersøker studentenes erfaringer, ferdigheter og holdninger til sang, og belyser temaet både fra et faglig og politisk perspektiv.
Resultatene viser at lærerstudenter generelt har et positivt syn på sang og ser verdien av den for menneskelig utvikling. Samtidig føler mange seg dårlig forberedt på å bruke sang i undervisningen. De oppgir at de har fått lite opplæring og har lav selvtillit knyttet til sangkompetanse. Studien anbefaler derfor at sang får en tydeligere plass i lærerutdanningen.
Forfattere: Anne Haugland Balsnes, Jens Knigge og Regine Strøm Vesterlid
Les artikkelen her, kapittel 5 (open access): https://doi.org/10.23865/cdf.240.ch5
Artikkel: What factors influence whether and how Norwegian kindergarten teachers sing with children? Results of a national survey
Denne studien undersøker hvilke faktorer som påvirker om – og på hvilke måter – norske barnehagelærere synger med barna. Datagrunnlaget er en nasjonalt representativ spørreundersøkelse gjennomført i 453 barnehager over hele landet. Resultatene viser at sang er svært utbredt i barnehagehverdagen: De fleste lærerne synger daglig eller flere ganger om dagen, oftest uten akkompagnement. Hvor ofte det synges henger særlig sammen med lærernes egen vurdering av sangferdigheter, deres tro på sangens nytte for barnas utvikling og hvor mye sang verdsettes blant kollegaene. Lærere som jobber med de yngste barna (0–3 år) synger mest, mens lærere med tilknytning til en ikke-norsk kultur rapporterer noe mindre sangaktivitet. Den obligatoriske musikkundervisningen på barnehagelærerutdanningen viser seg først og fremst å ha betydning for hvordan lærerne synger, ikke hva og hvor ofte. Funnene peker på at tiltak som styrker sangtrygghet og kompetanse, og som bygger en positiv sangkultur i personalgruppen, kan bidra til mer sang i barnehagene.
Les hele artikkelen (Open Access) her:
What factors influence whether and how Norwegian kindergarten teachers sing with children? Results of a national survey av Jens Knigge, Ingrid Danbolt, Liv Anna Hagen, Siri Haukenes & Thomas Nguyen.
Artikkel: «Jeg kan ikke bli musikklærer hvis jeg ikke kan synge foran klassen min.»
Korsang i lærerutdanningen og individuell sangtrygghet
Av Anne Haugland Balsnes og Dag Jansson
Skolen, og dermed lærere, spiller en nøkkelrolle i utvikling av barn og unges sangferdigheter. Dagens allmennlærerutdanning tar knapt opp sang i det hele tatt. Forskning viser at de viktigste årsakene til at lærerstudenter ikke ser for seg at de vil bruke sang som en del av sin yrkesutøvelse, er at de ikke har fått undervisning i sang, og derfor mangler sangferdigheter. Det ser også ut til å være en utbredt oppfatning blant både lærere og lærerstudenter at det å være musikalsk og drive med sang kun er for spesielt talentfulle. Stemmeskam er utbredt. Denne artikkelen presenterer resultater av en undersøkelse som tar for seg obligatorisk korsang som del av musikklærerutdannelse. Målet er å bryte den sirkulære sperren som mange studenter kommer til studiet med: Jeg synger ikke fordi jeg ikke kan eller tør. Og fordi jeg jeg ikke kan eller tør, så lærer jeg det heller ikke. Balsnes og Jansson bruker begrepet «sangtrygghet» som kjernen i dette. Det har et element av ferdighet i seg, men viktigere: å være fortrolig nok med egen stemme til at man tør å bruke den sammen med andre. Det obligatoriske koret på sett og viser «lurer» studenten inn i et fellesskap, hvor medsangere utgjør en støtte. Balsnes og Jansson kaller dette å være «innhyllet» i koret. Man både omsluttes og bæres av korfellesskapet. I denne prosessen «lekker» det sangeridentitet fra den ene til den andre. Jeg er ingen sanger, derfor synger jeg ikke, vris gradvis over til: Jeg synger med andre, så kanskje er jeg litt sanger likevel. Det meningsfylte opptrer til dels via motivasjon for å lære og dels som gleden over mestring. Korsang er på mange måter «lavthengende frukt». En god setting og en god prosess gjør at det er en lavrisikosone – mulighetene for økt sangtrygghet er store. I koret kan studentene «leke» seg til sangtrygghet, og man kan stole på at selve praksisfellesskapet og prosessen i stor grad sikrer effektene. Samtidig forutsetter dette en inkluderende pedagogikk og en seriøs tilnærming til metodikk og musisering.
Les mer i kapittel 7 her: https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/162
«Det er jo viktig, men det er ikke så lett å få til». En undersøkelse av sangens plass i grunnskolen.
Hege Beckmann og Jorun Christensen har undersøkt sang i norsk grunnskole. Studenter i praksis kartla sangaktiviteter ved ti skoler. Deretter ble lærere og skoleledere intervjuet om hvordan sang brukes og hvilke argumenter lærerne har for å bruke sang, eventuelt ikke bruke sang. Resultatene viser at sangaktiviteten varierer mye fra skole til skole, og at den avtar etter hvert som elevene blir eldre. Resultatene viser også at lærerne synes det er viktig
å drive sangaktiviteter, men utfordringene knyttet til lærernes egne sangferdigheter og repertoarvalg gjør mange utrygge. I tillegg blir ofte sangaktiviteter utkonkurrert av «viktigere» ting.
Les mer i kapittel 6 her: https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/163
Hege Beckmann og Jorun Christensen har undersøkt sang i norsk grunnskole. Studenter i praksis kartla sangaktiviteter ved ti skoler. Deretter ble lærere og skoleledere intervjuet om hvordan sang brukes og hvilke argumenter lærerne har for å bruke sang, eventuelt ikke bruke sang. Resultatene viser at sangaktiviteten varierer mye fra skole til skole, og at den avtar etter hvert som elevene blir eldre. Resultatene viser også at lærerne synes det er viktig
å drive sangaktiviteter, men utfordringene knyttet til lærernes egne sangferdigheter og repertoarvalg gjør mange utrygge. I tillegg blir ofte sangaktiviteter utkonkurrert av «viktigere» ting.
Les mer i kapittel 6 her: https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/163
«Det finnes en sang for alt!» Ansattes begrunnelser for sang i barnehage og skole
Balsnes, Danbolt, Hagen, Haukenes, Knigge og Schei
Med utgangspunkt i en nasjonal kartlegging av sang i norske barnehager og skoler og casestudier av sang i utvalgte institusjoner som SangBarSk-miljøet står bak, diskuteres spørsmålet "Hvorfor synge?" Vi har også undersøkt om ulike syn på sangens funksjoner og i hvilken grad de ansatte synger med barna, henger sammen med lærernes personlige egenskaper (f.eks. utdanningsbakgrunn, musikalsk kompetanse, alder eller kjønn). Helt overordnet kan vi si at de fleste ansatte begrunner sang med utenom-musikalske funksjoner (f.eks. å lære et språk eller bygge fellesskap). Minst vektlagt er argumenter knyttet til læreplaner og utvikling av sangstemmen.
Les mer i kapittel 2 her: https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/162
Balsnes, Danbolt, Hagen, Haukenes, Knigge og Schei
Med utgangspunkt i en nasjonal kartlegging av sang i norske barnehager og skoler og casestudier av sang i utvalgte institusjoner som SangBarSk-miljøet står bak, diskuteres spørsmålet "Hvorfor synge?" Vi har også undersøkt om ulike syn på sangens funksjoner og i hvilken grad de ansatte synger med barna, henger sammen med lærernes personlige egenskaper (f.eks. utdanningsbakgrunn, musikalsk kompetanse, alder eller kjønn). Helt overordnet kan vi si at de fleste ansatte begrunner sang med utenom-musikalske funksjoner (f.eks. å lære et språk eller bygge fellesskap). Minst vektlagt er argumenter knyttet til læreplaner og utvikling av sangstemmen.
Les mer i kapittel 2 her: https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/162
Sang i barnehager – resultater fra kartlegging
SangBarSk-medlemmer har undersøkt dagens situasjon omkring sang i norske barnehager – mer spesifikt, hvor ofte det synges i barnehagen, i hvilke situasjoner, hvilke repertoar som brukes, hvor verdsatt sangen er og hvilke begrunnelser barnehagelærere har for å synge.
Studiens hovedfunn er som følger:
Les mer her: https://doi.org/10.23865/nrme.v2.2905
SangBarSk-medlemmer har undersøkt dagens situasjon omkring sang i norske barnehager – mer spesifikt, hvor ofte det synges i barnehagen, i hvilke situasjoner, hvilke repertoar som brukes, hvor verdsatt sangen er og hvilke begrunnelser barnehagelærere har for å synge.
Studiens hovedfunn er som følger:
- Sang er høyt verdsatt i de fleste barnehager.
- I de fleste barnehager synges det «svært ofte» og flertallet rapporterer at de synger med barna daglig i mange ulike situasjoner. Med hensyn til dette resultatet er det verdt å merke seg at deltakerne i studien antakelig er «sangaktive» barnehagelærere.
- Sangene i barnehagen er hovedsakelig norske sanger eller sanger oversatt til norsk. Det synges lite sanger på andre språk og svært lite på samisk.
- Hvor ofte det synges i barnehagen henger sammen med barnehagelærerens musikalske ekspertise
- I barnehagen synges det hovedsakelig sammen med barna uten akkompagnement av et instrument
- Barnehagelærer lærer seg nye sanger hovedsakelig gjennom strømmetjenester og av kollegaer
- Barnehagelærerne antar at sang har positive psykologiske, sosiale og kognitive effekter på barn.
Les mer her: https://doi.org/10.23865/nrme.v2.2905
